SNØ og miljø
Lurer du på hvordan SNØ påvirker miljøet? Hvor mye energi kreves det egentlig for å holde et så stort bygg som SNØ kaldt hele året? Hvordan bidrar SNØ til FNs bærekraftsmål? Hva vil det si at SNØ er et plussbygg? Og hva er den ultimate målet for SNØs miljøbidrag fremover? Få svar på dette og mye mer i teksten under.
SNØ - et plussbygg
Visste du at SNØ faktisk er et plussbygg? Det vil si at bygget SNØ produserer mer energi enn det bruker. Overskuddsenergien som vi produserer går til nærområdet, i form av både fjernvarme og fjernkjøling. Fra et bærekraftsperspektiv med hensyn til miljø, kan vi slå fast at vi sender ut rundt 23% mer energi til oppvarming av andre bygninger enn vi bruker av strøm fra nettet.
I tillegg vil vi tørre å påstå at SNØ også har et uendelig bærekraftsperspektiv med hensyn til FNs bærekraftsmål nummer 3 - Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. For her tilbyr vi ski- og kulturglede som alle kan ta del i. Vår visjon på SNØ er å inspirere flere mennesker til aktivitet som gjør dem glad. Fordi vi tror at aktivitet, gode helsevalg og mestringsfølelse er grunnleggende forutsetninger for menneskers positive utvikling. Det har ikke så mye å si om det er OL-gull eller bare det å komme seg ut av sofaen som er ambisjonen - SNØ er for alle, uansett nivå.
Om bygget
Før vi startet å bygge SNØ, besøkte vi mange skihaller rundt om i Europa for å se hvordan de hadde løst det å kjøle ned de store innendørs skibakkene, samt høre på deres erfaringer og ikke minst se om det var mulighet for forbedringer.
Derfor har vi på SNØ brukt det aller nyeste av teknologi, og er betydelig mer energieffektiv enn andre haller i Europa. SNØ er planlagt med utgangspunkt i bruk av minst mulig energi til kuldeproduksjon. Det handler om god isolasjon av vegger, tak og i bakken rundt hele arenaen. Arenaen holder også passivhusstandard når det gjelder tetthet, som er veldig viktig for ikke å lekke ut store mengder kuldeenergi. Hvis den 500 m lange bygningen ikke var tett, ville den fungert som en 80 m høy skorstein der all kulden ville strømme ut av bygningen.
Videre har vi investert i de beste kjølemaskiner til kuldeproduksjon med det naturlige kuldemediet karbondioksyd (CO2), og de beste varmepumper til varmegjenvinning. Vi leverer overskuddsvarmen til fjernvarmenettet, slik at all varme som er mulig å gjenvinne går ut til bygningene rundt skiarenaen. Dette har medført at vi har fått noe økonomisk støtte av det statlige foretaket Enova i to omganger; til flere av tiltakene våre med bygningen og det tekniske anlegget, og til «sammenkobling og overføring» av varme til fjernvarmenettet.
Energisentral og energistrømmer
Vi benytter elektrisk strøm til å drive kjølemaskiner som tar ut varme fra luften inne i SNØ og dermed kjøler SNØ. Kjølemaskinenes «avfallsprodukt» er «lavtemperatur» varme. Vi benytter også elektrisk strøm til å drive varmepumper som hever denne varmen fra kjøleproduksjonen, slik at den kan benyttes som fjernvarme. Varmepumpenes «avfallsprodukt» er kulde som går til fjernkjøling. Fjernvarmen leveres ut på Akershus Energi Varme sitt fjernvarmenett og sendes til oppvarming og tappevann i boliger og næringsbygninger i området. Overskuddskjøling leveres til næringsbygninger i Snøbyen - bydelen som bygges rundt SNØ.
Både kulde og varme
Det kreves naturligvis mye energi for å holde temperaturen i vår 36 000 kvm store skiflate og 470 000 kubikkmeter volumiøse bygning kald (luften holder fra ca. -4 til -2 grader).
Figuren over viser at ca 5700 megawattimer (MWh) vil årlig gå inn i arenaen i form av strøm og ca. 7000 MWh ut av arenaen som varmeenergi - noe som tilsvarer det årlige strømforbruket til rundt 350 eneboliger. Energisentralen for SNØ ligger på utsiden av selve arenaen og produserer kulde ved hjelp av tre store kjølemaskiner som benytter CO2 (karbondioksyd) som kuldemedium. Energisentralen består av kjølemaskiner og varmepumper. Produksjonen av kulde skaper varme, og denne overskuddsvarmen går tilbake til energisentralen for gjenvinning. Varmepumpene hever temperaturen på overskuddsvarmen fra 40 grader til over 75 grader for at den skal være omsettelig for Akershus Energi Varme til bruk i fjernvarmenettet. I tillegg gjenvinnes noe varme direkte da denne allerede holder høy nok temperatur.
Regnestykket blir dermed som følger: de 5700 megawattimene strøm som går inn gir totalt 8700 MWh i form av kulde, samt 7000 MWh i form av varme. For hver kilowattime som går inn i bygget, får vi altså 2,75 kilowattimer ut - noe som gir en såkalt virkningsgrad på 2,75. Energien vi bruker er altså mindre enn den vi fører tilbake til samfunnet via fjernvarme- og fjernkjølenettet. Det vil si at vi leverer mer varmeenergi ut til omgivelsen enn vi selv bruker av energi for å drifte SNØ, noe som gjør oss til et plussbygg.
Ambisjon om solceller
Det er viktig for oss å ta vare på miljøet og hele tiden forbedre vårt bærekraftsbidrag. Derfor jobber vi for tiden med å få til et solcelleanlegg på taket av SNØ som vil produsere strøm til SNØ; altså vi vil gjøre «sol om til snø». Vårt ultimate mål er å kunne produsere så mye strøm selv at vi ikke må bruke strøm fra nettet. - Hvem vet? Kanskje får vi det til!
Har du flere spørsmål til oss?
Kontakt oss gjerne på kontakt@snooslo.no, så skal vi gjøre vårt beste for å gi deg et godt svar.