Det er sen onsdag ettermiddag, og et mylder av mennesker er i ferd med å ankomme Wyllerløypa for kveldens flombelyste aktivitet. Den etterlengta desimeteren som har lagt seg siden i går, gjør stemningen ekstra sitrende og glad. Blant de oppmøtte finner vi tolvåringene Pål Usterud-Svendsen, Sigurd Leikanger og Storm Sundet Luytkis – alle tre med twintips på beina, hjelm på hodet, goggles på hjelmen og forventningsfulle blikk mot traséer som venter. Vi tar heisen til topps.

Pål Sigurd Storm Foto Gaute-Wetlesen-Skåre2018 Fra venstre: Pål, Sigurd og Storm.

Guttene har allerede kjørt ski halve livet, og med sesongkort i lomma kan de løypekartet utenat og mere til. Kvikke svinger og leken kontroll viser vei til selvoppdagete avstikkere – gjennom skogen, over steiner og vågalt utfor en skrent. Hver eneste krok skal utforskes.

Her er det snø. Nei, det er stein!

– Skogsløyper og nysnø er noe av det vi liker best, i tillegg til hopp og noen ganger rails, hvis vi har en bra dag, sier guttene og dingler med staver og ski.

Praten tar vi i stolheisen, mellom fartsfylte runder i terrengparken – preget av luftige svev, finurlig baklengskjøring og småsløyfer innom mer eller mindre snødekte skogstier. De tre kameratene er omforent om det meste og mener de har blitt bedre venner av å drive med ski.

– Vi har det gøy, snakker sammen og heier på hverandre, sier Storm, og får støtte av Sigurd, som mener ski i grunn er nokså sosialt, selv om det er en enmannssport.

Frihet på snø Nettopp det uforpliktende og frihetsorienterte aspektet ved ski, er noe guttene setter pris på. Selv om de er her oppe minst to ganger i uka, ser ingen av de tre på dette som sin hovedaktivitet. Sigurd trener langrenn, Pål driver med skating og om sommeren spiller alle tre fotball.

Når SNØ og åpningen i 2020 kommer på tale, sier alle tre at de gleder seg. Guttene er sikre på at de kommer til å benytte seg av helårsarenaen, og tror det blir morsomt å være der.

– Det blir sikkert en bra park!

Registrer deg for flere nyheter og kommende tilbud på SNØ

Kollektiv mestring Det syder på startkulen i hopplinja denne kvelden. Ivrige ungtasser og garvede veteraner står side om side for å bryne seg på bigjumpen. Tiden det tar å vente på tur, bruker guttene til å lade opp motet og observere de som dropper før dem. Fart og linjevalg, teknikk, spenst og eleganse i svevet – alt sammen studeres fra startkulen med støttende tilrop. Det samme gjelder hvert eneste feilskjær, nølende krumspring og mislykkede forsøk. Alle ser og alle blir sett.

Storm rail Foto Gaute-Wetlesen-Skåre2018 Storm tester mailbox-railen fra en baklengs innkjøring.

Du får adrenalinkick hvis du prøver noe som er ganske skummelt

Uten å nøle setter Pål, Storm og Sigurd utfor i tur og orden. Selv om de bare koser seg og kjører for gøy, både øves og satses det. Med progresjon som en viktig del av moroa, settes mål underveis og fra gang til gang. På dager med god glid og bra prepping ligger forholdene til rette. Da er de i støtet og «sender’n!» som de uttrykker det selv.

– Du får adrenalinkick hvis du prøver noe som er ganske skummelt, sier Pål, før Storm skyter inn en klok refleksjon rundt det sosiale aspektet.

– Du kjenner jo mestring med en gang du klarer noe. Alle rundt heier på deg og det blir en god atmosfære. Venner har det gøy!

Gåsegangen Den fine skifilosofien har ikke kommet helt av seg selv. Storm sin pappa heter Fredrik Luytkis og er tidligere skiproff med fartstid fra blant annet parallellslalom i USA, skicross i X Games og Freeride World Tour. Selv med toppidrettsbakgrunn, var det i fri utfoldelse med venner at Luytkis fant den store skigleden. Sammen med kompiser stiftet han i 2014 Ullr skiklubb, som et motsvar til galopperende utgifter og ensretting i barneidretten. En kveld i uka samles den rasktvoksende klubben til trening.

Fredrik-Luytkis Ullr Foto Gaute-Wetlesen-Skåre2018 Fredrik Luytkis er initiativtaker og pådriver i den alternative skiklubben Ullr.

– Vi legger ikke beslag på barnas hverdag ved å stille store krav til ressurser, deltagelse og oppmøte. Vi predikerer variasjon fremfor spissing, med freeski og skileik som utgangspunkt, sier Luytkis.

Synet han forfekter lar seg tydelig speile trenerstilen – det Luytkis selv kaller «gåsegangen». I godt driv kaster han seg utfor både brattheng og sidespor, på leting etter spretthopp som får det til å kile i magen. Så stopper han opp og vender blikket mot flokken som følger bak.

– Barna skal lære å stå på ski, og forhåpentligvis få dyrket frem en livslang lidenskap for skisporten – uten å måtte passere en port, måles på prestasjoner eller tvinges inn i en overorganisert hverdag. Men de skal også få en god sosial dynamikk med likesinnede.

Tilbake på stolheisen blir det tydelig hvordan filosofien slår rot, da en av tolvåringene kommer med følgende omsorgserklæring til kameratene.

– Hvis noen faller og slår seg så trøster vi hverandre.

Storm Sigurd Pål henger Foto Gaute-Wetlesen-Skåre2018

Registrer deg for flere nyheter og kommende tilbud på SNØ