Oppvokst i skibygda Voss, har Sigbjørn stått på ski siden han var to-tre år gammel. Når familien på seks dro i bakken hver helg på vinterstid, var det med minstemann Sigbjørn på slep, enten han ville eller ikke. Fra første klasse ble det alpint hver tirsdag og torsdag, i tillegg til helgene.

– Her i Oslo, når eg seie eg står på ski, så tenke folk langrenn. Men på Voss e langrenn langrenn. Ski, da e slalom, forklarer Sigbjørn på klingende vossamål.

På trampolinetreninger med Voss Freestyleklubb, i følge med storebror, fikk han øynene opp for den akrobatiske skikjøringen deres og begynte å drømme. Etter fire år parkerte han slalomskiene og skiftet over.

Eg står på ski – sånn der twintip

sig1

Stakefri karriere Fra han var 11 har Sigbjørn brukt ski med tupp i hver ende. Målrettet har han gått fra freestyleklubb og norgescup, til satsing og toppidrettsgymnas på Voss. Rendyrking av rails og streetkjøring ble varemerket hans. Freeski-begrepet vil ikke sette seg for Sigbjørn, som kaller seg «skikøyrar», og når han blir spurt, fortsatt svarer at han «står på ski – sånn der twintip» – med mer enn et hint av ironisk distanse. Staver brukes bare hvis de trengs, for eksempel i løssnøen hjemme i Bavallen.

I fire år etter videregående var Sigbjørn skikjører på fulltid. Han gjorde det skarpt, ble oppdaget av sponsorer og filmet med et amerikansk filmselskap. Jobbet hardt og fikk anerkjennelse globalt. Selv om de store kontraktene uteble, etablerte Sigbjørn seg som en toneangivende figur i det skandinaviske miljøet.

Han finner hopp og leker der ingen trodde det gikk an

Registrer deg for flere nyheter og kommende tilbud på SNØ

Som Myggen – Det spesielle med Sigbjørn er blikket. Hans blikk på selve sporten er det ene, han er jo veldig engasjert og kan mye. Ordene kommer fra HP Hval, tidligere redaktør i Friflyt, nåværende patrón og medeier av vinbaren Brutus. HP fortsetter.

– Blikk to er jo stilen hans. Han har et øye for detaljer. Alltid vært jålete. Men det viktigste blikket er det søkende blikket – som en midtbanespiller finner han veien gjennom et forsvar, eller en lagkamerat å sende pasning til. Sigbjørn leser terrenget på en helt spesiell måte, han kan finne hopp og leke der ingen andre trodde det gikk an.

Ingen fattige ord fra den tidligere redaktøren, som godt vet at Sigbjørn er Brann-fantast med kjærlighet for italiensk fotball.

Selv påstår Sigbjørn at han ikke er original?

– Haha, nja. Ulv i vossafåreklær, lyder det tørt fra Hval.

sig2

– Folk kjem hit frå heile verda Røket korsbånd (se over hvordan det skjedde) og to års rehabilitering, ga Sigbjørn tid som kunne fylles med noe annet. Han var allerede i gang med litt skole, så skaden ble en naturlig overgang til studier i hovedstaden. Men selv om tjueseksåringen snart har mastergrad som byggingeniør, ser du han stadig på ski i byens parker – enten baklengs over rails og hopp i Tryvann, eller i full fart ned trappene i Vigelandsparken, hvor vinterens første street-økt nylig tok plass.

I Oslo e ski og snowboardmiljøa meir sammensveisa

– For ein student, som ikkje vil reisa so mye, men vil filma litt og stå mye park – spesielt med tanke på rails og den delen, so trur eg Oslo e den beste byen i verden.

I Oslo har Sigbjørn funnet et skimiljø han karakteriserer som ekstremt bra. Han trekker frem den unike sammensveisingen av byens ski- og brettmiljøer som nøkkel – noe som igjen setter byen på kartet i de respektive sfærene internasjonalt.

– Folk kjem faktisk hit frå heile verda, og det e jo fordi det blir produsert so mykje bra her, både på ski og snowboard.

Sigbjørn var selverklært «obsessed» med snowboard i en periode, og har tidligere hentet mye inspirasjon fra sine brettkjørende venner.

Dokumentert personkjemi På temaet produksjon er det umulig ikke å nevne Sigbjørns kollektivkamerat – filmgeniet Chris Helberg. Med Trashparty-serien satte Helberg tonen og definerte en look-and-feel, som bedre enn de fleste får frem leken, vennskapet og personligheten til alle involverte.

– Eg trur det hjelper veldig at den som e bak og den som e framfor linsa e kompisar, ytrer Sigbjørn, og bekrefter med det at symbiosen mellom filmskaper og skikjører baserer seg på vennskap og personkjemi.

Med Helberg og Trashparty-gjengen blir skikjøringen en aktivitet som bare er for moro, selv om en viktig en del av moroa nettopp er det å dokumentere at den skjer.

– Progresjon e veldig kjekt, da å få til noko. Og so, når me får til da me prøvar på, har me foreviga da i tillegg.

sig2

Høstturer i parken Da Sigbjørn stod mer aktivt, var det ikke uvanlig å bruke tre fire uker av sommeren på Folgefonna, og gjerne to uker om høsten i Alpene, for å vedlikeholde skifølelsen.

– Eg e jo fortsatt «ski-gal», og særleg på hausten savnar eg da veldig. For meg var da ein heilt konge nyhet at da blir sesong heile året på SNØ.

Hva er viktig for å få til en god park?

– Eg like jo street-aktige setups, fordi da e min interesse innanfor ski. Så for meg e da fokus på rails, at rails e satt opp bra, med street i bakhåve. I tillegg e da veldig kjekt å hoppa. Med litt variasjon og utskiftning av element blir da bra.

Ser vi deg på SNØ i 2020?

– Ja, definitivt.

SigbjørnTveit Foto GauteWetlesenSkåre 2018

Registrer deg for flere nyheter og kommende tilbud på SNØ

Videoklippene er hentet fra Chris Helberg og Trashparty sin neste og hittil uutgitte film. Søk opp deres «Video Entertainment» (2014) for en innføring i osloscenen og fordypning i Sigbjørns særegne skistil.