Vi blåser frostrøyk på utpust og kjenner tele under føttene, der vi tramper over grus og løsmasse ikledd boblejakker, vernestøvler og refleksvester. Det er torsdag formiddag på byggeplassen. Etter å ha rundet to stillaskledde hjørner, står vi foran en diger, gapende munning i fronten av et bygg på størrelse med en middels vestlandsk brearm. 25 meter høy og nærmere 90 meter bred, rager den vidåpne fasaden imot oss.

Vi går videre inn, og kaster nye blikk til værs. Mot himlingen kan vi skimte det som skal bli bortoverskienes egen boltreplass.

Morten Sindre mesaninerLøypenettet bæres av hengende mesaniner.

Langrenn gir stort treningsutbytte og liten slitasje

Den ultimate mosjonsformen Langrenn er blant de få bevegelsesformene som kjennetegnes av treningsutbytte for stort sett hele kroppen – både armer, rygg, bryst, rumpe og ben er i bruk når man går seg en skitur. Dette, i kombinasjon med skånsom belastning på muskler og skjelett, gjør langrenn til en aktivitet som gir stort utbytte og liten slitasje. Forklaringen kommer fra treningsekspert og nyansatt produktsjef på SNØ, Halvor Lauvstad, som utdyper videre over mail.

– Intensiteten i langrenn kan du lett variere med terrenget. Vil du ha en miks av rolig, moderat og hard trening, kan du for eksempel gå knallhardt i motbakker, moderat på flater og hvile i nedoverbakker – da får du en perfekt sammensetning av god trening, bevegelsesglede og tilstrekkelig hvile til å nyte det hele, melder Lauvstad, som har stor tyngde og lang erfaring innen trening og vinteridrett.

Registrer deg for flere nyheter og kommende tilbud på SNØ

Virtuell virkelighet Tilbake på Lørenskog har vi tatt oss opp den første stigningen. Fra et platå skuer vi utover et begynnende nettverk av takhengte mesaniner i hvitlakkert stål. Med oss på befaring har vi Sindre Wiig Nordby. Tredveårigen fra Oslo er langrennsnerd på sin hals, og har bemerket seg med treffende teknikk-karikaturer av de største langrennsstjernene våre. Han jobber på fulltid med trening og opplæring av skiløpere, og er velkjent i miljøet som kursholder og teknikktrener, helt fra nybegynner- til elitenivå.

Sindre Wiig Nordby Foto GWSSindre Wiig Nordby er teknikktrener og kursholder i langrenn.

Langrenn er også en visuell opplevelse

– Å komme hit rett fra sommervarmen vil være som å gå inn i et helt nytt univers. Det blir nesten som VR, du blir omkranset av noe annet, sier en gestikulerende Sindre, mens han betrakter de kommende løypene som bukter seg på stålkonstruksjoner, 20 meter over bakken og med utsikt i begge retninger.

Teknologiansvarlig Morten Dybdahl, som viser oss rundt i bygget, nikker og smiler. Foruten å være utviklernes overhode på SNØ, er Morten på fritiden dypt engasjert som ivrig langrennspappa og primus motor for Njård-rennet. I dag er han er stolt turguide i en gigantisk lekepark.

Portrett Morten Dybdahl Foto GWSMorten Dybdahl er teknologiansvarlig på SNØ, og engasjert langrennspappa.

Det blir ikke en blodslitløype

– Først og fremst lager vi en langrennsløype som vil tiltale mange, forklarer Dybdahl entusiastisk. – Traseen er dosert og småkupert. Det blir ikke en blodslitløype. Her blir det opp og ned og rundt og morsomt.

Glem ikke leken At løypene har som målsetning å inspirere til lek og utvikling for alle nivåer, er noe som klinger godt i Sindres ører. Han har selv opplevd hvor verdifull leken og moroa kan være. Da han var tolv meldte faren han inn i en skiklubb, hvor læringskurven ble både bratt og gøyal på samme tid.

– Lek som trening er superundervurdert. Du får verdens beste balanse, kontroll og koordinasjonstrening med aktiviteter som har’n eller fotball med ski på beina.

I dag mener Sindre derimot at leken står i fare for å bli glemt.

– Så klart folk faller fra, når trenere i langrenn, fotball og håndball spisser mer for hvert år som går. Ungdommene som bare vil ha det gøy går tapt, for du har ikke noe tilbud til dem.

Frafall Mye kan tyde på at Nordby er inne på noe. Mens over 80 prosent av barn mellom seks og femten år melder at de har gått på skitur det siste året, er tilsvarende tall 39 prosent for aldersgruppen 16 år og oppover. Det var i 2014. I 2017 har tallet sunket til 34 prosent. (Kilde: SSB)

Det er nok mange som ikke har oppdaget hvor gøy det er å gå på ski

Sindre funderer videre.

– Nettopp det at langrenn er såpass dyrt, gjør det til en eksklusiv aktivitet å drive med. Det blir en måte å skryte indirekte.

Vi er tilbake på brakka, hvor vi varmer kalde kropper med varm drikke og noen opphetede påstander. Er langrenn på vei fra å være nasjonalidrett og folkets foretrukne vintermosjonsform, til å bli en snobbekultur for en bemidlet elite? Og hva skal SNØ gjøre for å motvirke dette?

Sindre Morten befaring Foto GWSEn morsom og inspirerende løype vil gjøre SNØ best mulig for flest mulig.

SNØ er for alle Ikke noe slår en perfekt dag med solskinn i godt selskap, på gnistrende tørrsnø. I hvert fall ikke for de av oss som har opplevd langrenn på sitt aller mest idylliske. Her er vi alle helt enige, og smiler fra øre til øre. Men hva kan helårsarenaen gi, som naturen ikke kan tilby?

Morten nevner først forutsigbarheten, som gjør at du vet akkurat hva du får, hele året, selv om det regner eller blåser ute. Vinterkulda gjør at mange kan slite med å gå seg en skitur. For eksempel vil småbarn og kuldeastmatikere nyte godt av stabile snøforhold og konstante temperaturer på -2 til -4 grader.

– Så skal vi tørre å ikke gjøre det alle andre gjør. Tørre å ikke gjøre langrenn enda tøffere eller mer perfekt. Å få sporet enda rettere, det er ikke vår lykke. Det som trigger oss, er å gjøre langrenn morsomt, å engasjere og inkludere flere.

Nå er Morten i gang. Stemningen stiger når praten går rundt ambisjonen om å skape en raus kultur, et sted hvor det er plass til alle.

SNØ størrelse Foto GWSSNØ vil by på 50,000 kvadratmeter med plass.

– Alle skal føle seg veldig velkomne. Det gjelder særlig de som ikke har prøvd å gå på ski før, eller gjør det for andre eller tredje gang. Det er de vi heier på og ønsker skal bli flinkere. Sindre nikker til Mortens utsagn, og skyter inn at det nok er veldig mange der ute som ikke har oppdaget hvor gøy det er å gå på ski.

«Dette klarer jeg også»

Mens tiden vår renner ut og kaffekopper tømmes, går praten rundt utstyrsterskelen, som skal gjøres så liten som overhodet mulig på SNØ. Tiltak planlegges i kommunen og nærområdene, for å inkludere folk som normalt ikke ville oppsøkt SNØ, til å komme og prøve.

– Vår lykke er ikke at det blir enda flere olympiske mestere fra Norge. Vi vil heller få enda flere mennesker til å dra på seg skiene når snøen kommer ute, fordi de har vært på SNØ og fått ferdigheter som gjør at de tenker «dette klarer jeg også».

Vi lar Mortens kloke visjon bli siste ord, og gleder oss til å plukke tips fra Sindre når vi ser han på mesaninen neste sesong.

Kilder: SSBs Levekårsundersøkelse 2013 og 2017.

Registrer deg for flere nyheter og kommende tilbud på SNØ