Det er hvit førjul og vinterstemning i Oslo, men selv om vi har blitt velsignet med et hvitt teppe over trær og grøntarealer, er mengden knapt det som må til for å gå seg en ripefri skitur i Østmarka. Noen plussgrader nå, og idyllen er satt på spill.

Rett vest for bygrensen har et dedikert mannskap gjort sin årlige innsats for å sikre alpinister, jibbere og besøkende skiturister en ny sesong full av moro. I Tryvann og Wyller ligger sålen tjukk og driftsgrunnlaget er sikret, bokstavelig talt. I halvannen måned har Mads Mørch jobbet på spreng for å få unna brorparten av årets snøproduksjon.

Snøen er ikke kunstig. Den er et naturprodukt

Mads Mørch Foto Ina MørchMads Mørch er sjef for snø og prepping i Oslo Vinterpark, som har et av Norges største snøproduksjonsanlegg.

Hvis snø er hvitt gull, så er Mørch alkymist. I 21 år har han laget snø for hånd. Anlegget han drifter er et av Norges største, med 175 snøkanoner og en vannkapasitet på 25.000 liter i minuttet. «Det er mye», sier snøsjefen tørt. I tillegg til stillingen som snø- og preppesjef, leies han inn som ekspertrådgiver og kursholder for Norges Skiforbund.

Myter Vi har fått en halvtime med snøeksperten, for å sette søkelys på fenomenet menneskeskapt snø. Mørch forklarer at snøen han lager ikke er kunstig, men et naturprodukt, og starter samtalen med en anekdote om en fortsatt utbredt misoppfatning. Begrepet «kunstsnø» vil Mørch helst begrave.

– Vi kaller det heller produksjonssnø. Folk kan ringe for å spørre meg om åpningsdato. Når jeg forklarer at været har betydning, svarer de forbløffet «men jeg trodde dere hadde kunstsnø». Han humrer.

– Som om det er noen hvite vintermatter vi bare legger utover.

Det er altså ikke alle som helt har begrep om denne kalde massen, som plutselig kan ligge i svære hauger på bar bakke senhøstes.

Enkel oppskrift Fortsatt trengs det kuldegrader, vanntilførsel og teknologi for å lage snøen, som egentlig er millioner av bittesmå isperler.

Det er en fordel med litt partikler i vannet

I pedagogisk ordelag forklarer Mørch at vannet må være kaldt, så nærme null grader som mulig, når snø skal produseres. Snøkanonen trykksetter vannet med minst 20 bar, og presser det ut gjennom en dyse. Slik forstøves vannet til små partikler. I møte med kald luft får de mikroskopiske dråpene en helt rund isform, før de lander på bakken.

Er det som bittesmå snøkorn?

– Nja, dette er mer som små haglkuler. Forskjellen er at snøen som faller fra himmelen, har fryst innenfra og ut. Da formes snøkrystaller, fra bittesmå til digre. Verdens største snøflak er over 35 cm stort!*

Registrer deg for flere nyheter og kommende tilbud på SNØ

Naturlig ufiltrert De små vannperlene Mørch lager snø av, fryser derimot utenfra og inn. For å unngå våt og etterhvert isete snøkvalitet, er krukset å få vannperlene til å fryse hele veien gjennom, uten at kjernen forblir våt. Da hjelper det at vannet inneholder organisk materiale, for eksempel mikroskopiske bladrester. Mørch er nøye med å påpeke at det økologiske avfallet er en naturlig del av kretsløpet.

– Det er en fordel med litt partikler, sier Mørch. Han har selv gjort labforsøk og sett hvilke utslag det gir.

– Med renset eller filtrert drikkevann må du bikke 8 minus før du får tilsvarende reaksjon som ufiltrert vann kan gi med bare 3 minusgrader. Derfor er det lettere å lage snø med vann fra kilder som inneholder humus, som elver eller tjern.

– Det nærmeste man kommer en surfebølge Bruksområdene er mange og velkjente. Foruten fremskyndet sesongstart og stabilt, slitesterkt dekke i så godt som alle kommersielle alpinsentre, har kanonsnøen vært avgjørende for tilveksten av menneskeskapt snøterreng. Hopp, bigjumps og halfpipes. Noe oversett er mulighetene produksjonshaugene i seg selv kan by på.

Crop Markus Rustad Foto Gaute Wetlesen SkåreTilfeldige former som innbyr til lek.

Med steile, naturlige buer, lokker de nylagte snødungene med flyktige opplevelser for våghalser som trosser dusjen fra dysene, kanskje også en sperring eller to.

– Det er det nærmeste man kommer en surfebølge i minutt for minutt-format, ytrer en bueelskende brettkjører, som gjerne forblir anonym.

Haugene innbyr til spontan lek på snowskate, ski og brett. Linjene må man selv finne og oppdage. For kreative sjeler som helst skulle vært langt til fjells blant skavler, djupsnø og bekkedaler, har forsesongen blitt hovedsesong i de kommersielle anleggene. Det er nettopp denne tiden bakkene bugner av utemmet produksjonssnø.

Kortreist skileik – Det startet med en tro på at vi må ha snø for å skape skiløpere.

Vi er på tråden med Rune Lorenzen, styreleder i Røa Langrenn. Engasjert legger han ut om prosessen skiklubben har vært gjennom de siste fire årene. Fra å ha startet helt fra grunnen av, produserer Røa IL i år mer enn 10.000 kubikkmeter snø til sitt eget aktivitetsområde på Voksenjordet. Her får klubbens 600 aktive barn og ungdommer boltre seg fritt. Området er åpent for allmennheten, så både naboer, skoler, barnehager og klubber i det tilstøtende området kan komme og nyte godt av tilbudet.

Røa Foto GauteWetlesenSkåre 2018Røa IL sikrer snøforholdene på Voksenjordet.

Dette er hovedessensen av å drive skiklubb

– Det vi satser på er kortreist skileik, hvor ferdigheter på skia står i sentrum, fortsetter styrelederen, som selv er langrennspappa.

Begeistringen for initiativet er stor. At foreldre slipper å kjøre ungene til trening med bil, letter logistikken i hverdagen. Rekrutteringen går så det suser, og samholdet styrkes av et felles prosjekt. 105 klubbmedlemmer har sagt seg villig til å sitte snøkanonvakt.

– Jeg mener dette er hovedessensen av å drive skiklubb. Å skape samhold og la barna se at også de voksne bidrar med frivillighet.

Lorenzen kan røpe at det jobbes med å ekspandere fra en til to kanoner. Kjøletårn, som gjør det mulig å produsere snø med bare én minusgrad, er allerede på plass. Selve teknikken mener han er relativt enkel å operere.

Innemiljø Når SNØ på Lørenskog åpner dørene i 2020, er det med 100 prosent egenprodusert snø. Der vanlige skianlegg møter utfordringer i form av temperaturer, vær og vind, vil situasjonen inne på SNØ ha sine egne særtrekk. Luftfuktigheten kan fort bli høy innenfor tak og vegger.

– Når vi legger innendørs må vi tilføre mer luft og bruke mindre vann. Dette gjør at vi ikke får lagt like store mengder av gangen som utendørs. Det positive er at når snøen først ligger vil den vare i lang tid. Vi snakker måneder.

Trym Klingenberg er driftssjef på SNØ, og gleder seg til å takle nye utfordringer etter en 25 års karriere blant snøkledde fjellsider. Helårsdrift blir et annet nytt aspekt for snømakeren.

Trym bredereTrym Klingenberg er driftssjef på SNØ.

Det blir perfekte forhold gjennom sommeren

– Vi skal utnytte vintermånedene til å legge basen i hallen. Så trenger vi små dryss daglig eller ukentlig for å holde perfekte forhold gjennom sommeren.

Trym forklarer at selv om hallen er meget godt isolert, vil det gå med mer energi for å holde på kulden når sommervarmen presser på. Energien som går med til snølegging, vil imidlertid være lik, og varmen som skapes av at bygget kjøles ned, sendes til alle bygningene i nærmiljøet, via et avansert fjernvarmeanlegg.

Med tak over løypene satser driftssjefen på å finne en fininnstilt produksjonsplan for anlegget, slik at forholdene ligger tilrette for et bredt tilbud av aktiviteter, hele året.

GettyImages-692955441

Kompakt snøfakta Solid is har en vekt på opptil 1 tonn, mens produsert snø veier mellom 400-500 kg per kubikkmeter. Vanlig natursnø kan veie mellom 50 og 125 kg per kubikkmeter, avhengig av hvor våt snøen er. Tettheten i produksjonssnø er i altså mellom 2,5 og 10 ganger så stor som i natursnø. At den er kompakt, gjør produksjonssnøen ekstra bestandig mot milde temperaturer og slitasje fra bruk. Forholdet mellom lufttemperatur og luftfuktighet avgjør hvor effektiv snøproduksjonen blir.

*Ifølge Guinness rekordbok falt verdens største snøfnugg under en storm i Fort Keogh i den amerikanske staten Montana i januar 1887. Rekordfnugget målte utrolige 38 cm i diameter.

Registrer deg for flere nyheter og kommende tilbud på SNØ